Smidig tilnærming til utfordrende prosjekter

Feil antagelser, tapt innsikt i overleveringer og lang utviklingstid resulterer i mislykkede digitaliseringsprosjekter. Mens forventede gevinster uteblir, løper kostnadene fort – med tapte muligheter og bortkastet arbeid som resultat.

Men hva om vi lærer av feilene, og endrer tilnærming?

Det er nettopp det «Agile» eller smidig på norsk, har gjort. Smidig-bevegelsen, i mangel på et bedre navn, tilbyr en bedre og ja, mer smidig tilnærming; fra prosjekter med flere overleveringer til kontinuerlig produktutvikling og forvaltning, utført av samme team. Opparbeidet læring forsvinner ikke, og utviklingstiden reduseres radikalt fra år til uker.

Illustrasjonsfoto av jana müller på Unsplash

Antagelser

Vi trenger å korte ned tiden fra idé til funksjonelt produkt, for å bekrefte eller avkrefte de antagelsene som er lagt til grunn for behovet ute hos brukerne eller kundene. Antagelsen om problemet/behovet er viktig nok til at kundene vil bruke tid og ressurser på tjenesten/produktet er helt sentralt, siden hele business-caset for prosjektet bygges på denne hypotesen og antagelsen – alene.

Videre er det lurt å teste vår andre antagelse; om at løsningen vi har valgt er riktig. Hele gevinstkorthuset bygger på at denne helt sentrale antagelsen holder. Dessverre ser vi litt for ofte at det ikke er tilfelle.

Hvis vi tidlig i utviklingsprosessen tester de grunnleggende hypotesene våre i liten skala, kan vi lære hvordan en enkel prototype av en tjeneste eller produkt blir mottatt av kundene. Det er kanskje den beste muligheten vi har for å unngå å kaste bort penger på produkter og tjenester som aldri burde vært laget.

En slik tilnærming er helt i tråd med innovasjonsprosessen Bygge – Måle – Lære, som er kjernen i hvordan kundeorienterte og datadrevne virksomheter opererer. Dette har jeg blant annet skrevet om i et tidligere innlegg strategiprosess til besvær.

Overleveringer

Et prosjekt er per definisjon tidsavgrenset, som betyr at den læringen som har skjedd underveis i utviklingsprosessen, forsvinner i det resultatet/leveransen overleveres fra utvikling til drift. Utvikling er typisk organisert i prosjekter, mens drift og forvaltning som regel utføres av linje-organisasjonen.

For å komme i mål til rett tid, har det kanskje i utviklingsprosjektet blitt gjort noen grep som har resultert i teknisk gjeld. Som regel blir ikke teknisk gjeld oppdaget før etter en tid, av den enkle årsaken at linjeorganisasjonen ikke har nødvendig forutsetninger eller tilgang på erfaringen som er opparbeidet i utviklingsprosjektet. Erfaring som går tapt når prosjektet er ferdigstilt og utviklingsteamet oppløses.

En smidig tilnærming har ingen slik overlevering fra utvikling til drift. Blant annet begrunnet med at det er lurt å betale ned teknisk gjeld fortløpende, før effekten av renters rente gjør løsningen ustabil med de konsekvensene det kan medføre for tapt produksjon.

Om du vil vite mer om teknisk gjeld, kan du lese et tidligere innlegg: hva er teknisk gjeld?

Tid

Den siste store utfordringen med klassisk prosjektgjennomføring i digitalisering er tiden det tar fra behovet oppstår til en løsning er utviklet, testet og satt i produksjon. Hvis problemstillingen er kompleks, og prosjektet stort, kan det ta opptil flere år. I løpet av så lang tid kan behovene være endret, med konsekvens at løsningen ikke lenger er relevant. Nettopp dette var kjernen i kritikken som ble reist mot Akson, et gigantprosjekt til 11 milliarder for å utvikle elektroniske pasientjournaler til kommunene, som skulle løse for mange behov – samtidig.

Siden endringstakten i samfunnet øker, blir det nærliggende å møte denne utviklingen med å jobbe i kortere sykluser og sørge for at gevinstrealiserings­tidspunktet – når produktet vårt møter sluttbrukeren – kommer så tett opp til startpunktet som mulig. Helst ikke mer enn uker, og maks noen måneder.

For å få det til må sammensatte behov deles opp i mindre deler, og at vi må lære oss hvordan vi kan teste hypoteser for å redusere usikkerhet om hvordan produktet/tjenesten vil bli mottatt hos kundene. Dette er eksperimentering og læring satt i system, slik at vi kan ta gode beslutninger, understøttet av gode og oppdaterte data fra ekte kunder/brukere.

Det er her smidig kommer inn med en radikalt ny tilnærming til utvikling av programvare. Fra prosjektorganisering til produktorganisering med tverrfaglige, selvstyrte team som både utvikler og drifter tjenestene. Fordelen er åpenbar, siden smidig utviklingsmetodikk skaper verdi raskt i små steg ved å korte ned veien fra behov til fungerende kode i en digital løsning.

Smidig manifestet

Det sentrale tankegodset rundt «smidig» har rukket å bli 20 år i 2021, og kommer opprinnelig fra en gruppe utviklere som skrev Manifestet for smidig programvareutvikling. Manifestet går i korte trekk ut på å verdsette:

  • Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
  • Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
  • Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
  • Å reagere på endringer fremfor å følge en plan.

Dette vil si: Selv om punktene som står til høyre har verdi, så verdsetter vi punktene til venstre enda høyere.

Smidig prinsippene

Manifestet følges av noen sentrale prinsipper:

  • Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi.
  • Ønsk endringer i krav velkommen, selv sent i utviklingen. Smidige prosesser bruker endringer til å skape konkurransefortrinn for kunden.
  • Lever fungerende programvare hyppig, med et par ukers til et par måneders mellomrom. Jo oftere, desto bedre.
  • Forretningssiden og utviklerne må arbeide sammen daglig gjennom hele prosjektet.
  • Bygg prosjektet rundt motiverte personer. Gi dem miljøet og støtten de trenger, og stol på at de får jobben gjort.
  • Den mest effektive måten å formidle informasjon inn til og innad i et utviklingsteam, er å snakke ansikt til ansikt.
  • Fungerende programvare er det primære målet på fremdrift.
  • Smidige metoder fremmer bærekraftig programvareutvikling. Sponsorene, utviklerne og brukerne bør kunne opprettholde et jevnt tempo hele tiden.
  • Kontinuerlig fokus på fremragende teknisk kvalitet og godt design fremmer smidighet.
  • Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke blir gjort – er essensielt.
  • De beste arkitekturer, krav og design vokser frem fra selvstyrte team.
  • Med jevne mellomrom reflekterer teamet over hvordan det kan bli mer effektivt og så justerer det adferden sin deretter.

Hva dette betyr

Jeg opplever at tankegodset fra smidig manifestet sprer om seg i norske virksomheter i dag. Blant annet har jeg sett at det blir stadig vanligere å kjøre korte «stand-up» møter på 15 – 30 minutter for å koordinere oppgaver i teamet – ansikt til ansikt.

Så registrerer jeg med glede at enkelte kunder allerede har organisert seg i produkt-team etter modell fra smidig. Teamene er satt sammen tverrfaglig, slik teamet har nødvendig forretningsmessig, juridisk og teknisk kompetanse til å utvikle ny funksjonalitet og gjøre løsningen mer robust. Jeg er så heldig at jeg får lov til å være rådgiver for produktstyring og -strategi hos en stor norsk virksomhet som leverer samfunnskritiske tjenester. Figuren under viser hvordan produktstyring og smidig organisering skaper økt nytteverdi for kundene/brukerne.

Smidig utviklingsmetodikk

At teamene er selvstyrte, innebærer at de gjør egne prioriteringer innen rammene av en overordnet produkt-kø. Den inneholder en liste over krav og behov, som er sentral i den strategiske produktstyringen. Oppgavene organiseres i en sprint-kø, som produktteamet står fritt til å fordele og løse i løpet av sprint-perioden. Normal varighet på en sprint er 1-4 uker.

Fra produktkøen velges det ut oppgaver etter en helhetlig prioritering av hva som vil gi størst mulig nytteverdi i forhold til kostnader/innsats. Det er produktteamet som gjør dette. De planlegger sprinten slik at oppgavene er spesifisert og klare til at leveranseteamet kan utvikle kode for endringer som skaper nytteverdi. Endringene blir gjort tilgjengelig umiddelbart etter sprinten er ferdig demonstrert, testet og godkjent.

For å få til dette, kreves blant annet en god løsningsarkitektur som er modulisert, standardisert og automatisert for testing. Det er typisk her jeg kommer inn som rådgiver innen smidig utviklingsmetodikk og -prinsipper. Selv lærte jeg om smidig for 10 år siden, da jeg tok en sertifisering som produkt-eier (Certified Scrum Product Owner), en innsikt jeg har hatt stor glede og nytte av siden.

Publisert av Ola Holm

Jeg er konsulent i Sopra Steria innen digital transformasjon.

2 kommentarer om “Smidig tilnærming til utfordrende prosjekter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: