Verdien av e-helse

Digitalisering er forenkling. Utgangspunktet må være i behovet og ikke aktiviteten for å dekke behovet, siden teknologien vi har til rådighet i dag muliggjør redesign og forenkling av prosesser og tjenester som har eksistert i lang tid. Men å forenkle dagens aktiviteter er ofte et nødvendig første skritt på veien til å forstå og utnytte det fulle potensialet av digitalisering og transformasjon.

Et godt eksempel finner vi i helse- og omsorgssektoren, som bruker begrepet e-helse om digitalisering. E-helse er definert som bruk av IT for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgsektoren.

Illustrasjonsfoto fra National Cancer InstituteUnsplash

Helsetjenester under press

Helsetjenestene i Norge har høy kvalitet og er blant verdens beste. Likevel er det et stort behov for forenkling, fordi helsetjenestene er satt under press. Det er minst tre årsaker til at dette skjer:

  • Vi blir flere og lever lengre, som medfører økt etterspørsel av helsetjenester.
  • Det kommer stadig nye behandlingsmuligheter, som krever mer ressurser.
  • Helsetjenestene er kostbare og skalerer dårlig på grunn av menneskelig involvering.

Dersom vi ikke gjør noe med måten vi forebygger og behandler sykdom på, vil ikke helsetjenestene være bærekraftig i framtiden. Derfor er det helt nødvendig å anvende IT riktig og tenke nytt rundt forebygging og behandling.

Heldigvis er dette noe ansvarlige ledere i sektoren allerede vet. Men å omsette denne kunnskapen til praktisk handling er utfordrende. Da er det godt å få inn litt ekstern hjelp, og slik kommer jeg eller mine kollegaer inn i bildet.

Nasjonale e-helseløsninger

Det siste året har jeg vært så heldig å få lov til å jobbe litt med styring av de nasjonale e-helseløsningene som innleid konsulent og strategirådgiver. De mest kjente e-helseløsningene er; helsenorge, e-resept og kjernejournal.

Helsenorge er innbyggerportalen, hvor alle innbyggerne kan få innsyn i opplysninger om en selv, legge inn nye opplysninger og bestille tjenester.

Innbyggerportalen helsenorge.no

E-resept

E-resept er en samhandlingsløsning for sikker overføring av reseptinformasjon. Den startet bokstavelig talt som «strøm på papir», ved å erstatte papirresepter med elektroniske resepter. Disse ble sendt mellom aktørene i verdikjeden gjennom en tjeneste kalt «reseptformidleren».

Både fastleger, legevakter, sykehus, apotek og bandasjister bruker e-resept, og i dag er omtrent 93% av alle resepter utskrevet elektronisk. Det sendes rundt 27 millioner e-resepter til reseptformidleren årlig. Nettapotek og nettbandasjister har også en kobling mot e-resept slik at kunden kan se og bestille sine elektroniske resepter på nett.

Men etter å ha gått gjennom dette nødvendige første steget (strøm på papir), arbeides det nå med å utvikle Pasientens Legemiddelliste, forkortet til PLL.

Hvorfor det? Jo, fordi PLL er en mye bedre måte å utveksle informasjon om hvilke medikamenter den enkelte pasient bruker mellom alle aktører som trenger denne informasjonen. Det gjøres blant annet gjennom kjernejournal, som jeg vil komme tilbake til.

Problemet som søkes løst

Dagens IT systemer støtter i for liten grad opp under målsettingen om at nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. Dette ble beskrevet i Stortingsmelding 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. Samme dokument beskriver også tre overordnede mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren:

  • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
  • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
  • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.

Disse målene er utgangspunktet for Nasjonal strategi for e-helse, som styres av Direktoratet for e-helse.

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal strategi for e-helse 2017 – 2022, oppdatert 2019

I Nasjonal e-helsestrategi står det blant annet: «For å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og bedre bruk av kompetanse og ressurser er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i digital teknologi på en bedre måte. E-helseløsninger utfordrer eksisterende arbeidsmåter, tankesett og kultur i helse- og omsorgsstjenesten. Det er derfor avgjørende med fokus på endringsledelse for å lykkes med digitaliseringen

Etter min oppfatning er dette en god beskrivelse av hva som må til på et overordnet nivå. Men som alltid er det gjennomføringen av strategien som blir avgjørende for om den er god eller ikke.

Et omdiskutert tiltak har vært gjennomføringen av program Akson – som gikk ut på å anskaffe en felles journalløsning for 3/4 av kommunene i Norge. Kritikken dreiede seg om at 8 år med utredninger og en prislapp på 20 mrd kroner ikke er forenkling. Problemet var at for mange oppgaver skulle løses på en gang, med for mange aktører involvert, og det tar for lang tid til resultatene kommer.

En bedre strategi ville vært å benytte smidig tilnærming til utfordrende prosjekter Det vil si å teste om grunnleggende antagelser stemmer først, og så videreutvikle mer funksjonalitet etter hvert – i en fungerende løsning. Heldigvis ble kursen justert, og Akson ble delt i to programmer: «Felles kommunal journal» og «Digital samhandling» – som er et skritt i riktig retning.

Veikart for e-helse

Strategien for e-helse er brutt ned i konkrete krav, som skal oppfylles gjennom tiltak som strekker seg fra 2019 til 2025. Veikartet beskriver at:

  • Innbyggere skal ha mulighet for å administrere behandlingsforløp, digital dialog og innsynstjenester gjennom Helsenorge
  • Helsepersonell skal ha tilgang til pasientens legemiddelliste
  • Helsepersonell skal ha tilgang til en oppdatert og autoativ beskrivelse av kritisk informasjon
  • Helsepersonell skal ha tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp
  • Helsepersonell skal ha tilgang til laboratorie- og radiologisvar uavhengig av hvor undersøkelsen er foretatt
  • Helsepersonell skal ha tilgang til dialogmeldinger og forbedrede henvisninger
  • Innbygger skal ha muligheter for digital hjemmeoppfølging
Veikart for nasjonale e-helseløsninger 2021 – 2025

Mange av tiltakene i veikartet for nasjonale e-helseløsninger realiseres gjennom kjernejournal. Ett av tiltakene er tidligere nevnte pasientens legemiddelliste, PLL.

Helsepersonell dokumenterer behandling som gis i en elektronisk pasientjournal (EPJ). I dag fins det mange ulike leverandører av EPJ, og helseforetakene har anskaffet ulike løsninger. Derfor er det et behov for et sentralt register – hvor helsepersonell kan slå opp og få tilgang til kritisk informasjon om pasienten. Det er her kjernejournal kommer inn.

Kjernejournal

Kjernejournal er et virksomhetsovergripende, behandlingsrettet helseregister som skal øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten til helsepersonell på tvers av:

  • Omsorgsnivåer (primær- og spesialisthelsetjenesten)
  • Virksomheter (offentlige og private aktører)
  • Regioner (nord, midt, vest og sør-øst)

I kjernejournal finner du følgende informasjon:

  • Om pasienten (kilde: offentlige registre)
  • Pasientens egne registreringer
  • Legemidler (offentlig register)
  • Kritisk informasjon (helsepersonell)
  • Besøk i spesialisthelsetjenesten (offentlig register)
  • Journaldokumenter (prøveordning) (helseforetak)
  • Prøvesvar luftveispatogen (offentlig register)
  • Vaksinasjoner (offentlig register)
  • Pasientens personverninnstillinger (pasienten)

I tillegg arbeides det med å gjøre flere informasjonstjenester tilgjengelig:

  • Lab- og radiologisvar (offentlig register)
  • Digitale behandlingsplaner og egenbehandlingsplaner (helsepersonell)

Søkbare data

Utfordringen er å gå fra ustrukturerte data til strukturerte data. Dagens situasjon er at helsepersonell skriver ustrukturerte data i form av fritekst i kliniske fagsystemer. Det er «strøm på papir», og skyldes rett og slett at vi gjør det samme som tidligere, bare digitalt.

Ønsket tilstand er strukturerte, søkbare data. Men det krever enighet om kliniske informasjonsmodeller. Problemet er at det ikke er ensartet bruk av kodeverk i sektoren. Ulike applikasjoner og løsninger har implementert ulike informasjonsmodeller. Det medfører et behov for oversettelse uten at den medisinske betydningen endres. Gamle kliniske applikasjoner ble ikke laget for å utveksle data med andre systemer. Derfor trengs det standarder som sikrer lik definisjon av medisinske data.

Standardisering

Heldigvis er dette arbeidet kommet godt i gang, og det arbeides med en rekke standarder. For eksempel er SNOMED CT den mest omfattende standarden for klinisk terminologi på det internasjonale markedet i dag, og representerer et system av rundt 350.000 begreper.

Det kommer til å ta tid før alle leverandørene av kliniske fagsystemer har oppdatert produktene sine til å kunne utveksle data i henhold til den aktuelle standarden. Det er en utfordring vi sannsynligvis må leve med en god stund fremover.

Teknisk gjeld

Leverandører av kliniske fagsystemer må adressere teknisk gjeld i sine respektive løsninger. Teknisk gjeld kan defineres som alt det uferdige, unødvendig kompliserte og utdaterte i IT-løsningen som hindrer oss i å drifte, forvalte og videreutvikle så effektivt som vi ellers kunne gjort.

Teknisk gjeld er også noe ledere og innkjøpere i helseforetak bør være oppmerksomme på. De bør stillle følgende spørmål til sine leverandører av kliniske fagsystemer:

  • Hvor mye teknisk gjeld har den aktuelle løsningen?
  • Hva gjør leverandøren for å nedbetale den?

Svarene du får, vil gi deg en indikasjon på hvilke leverandører som er robuste nok til å bli med videre i den digitale transformasjonen.

Refleksjon

Digitalisering er forenkling, som vil si å ta utgangspunkt i behovet og ikke aktiviteten som er utført uten ny teknologi tilgjengelig. På enkelte områder er det allerede tatt viktige skritt fra aktivitet til behov, slik som i e-respet (fra reseptformidleren til pasientens legemiddelliste). Men det er fremdeles et godt stykke igjen til hele potensialet i ny teknologi blir utforsket og utnyttet på en systematisk måte som ballanserer hensynet til pasientsikkerhet, enkelhet og effektiv forvaltning.

Så i det videre arbeidet med å utvikle og gjennomføre strategien for e-helse, er det nødvendig å tenke nytt rundt forebygging og behandling, med den teknologien vi har tilgjengelig nå. Vi må redesigne prosesser slik at de tar utgangspunkt i pasientens og helsepersonells behov, og ikke aktivitetene vi har benyttet fram til i dag. Det er faktisk helt avgjørende for om morgendagens helsetjenester skal bli bærekraftig.

Publisert av Ola Holm

Jeg er konsulent i Sopra Steria innen digital transformasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: