Fakturerbare timer til besvær

Betalingsgrunnlaget for å leie inn konsulenter, advokater og andre profesjonelle tjenesteytere er fakturerte timer. Fordi det er enkelt å måle og sammenligne timepriser i en anbudskonkurranse, er fakturerte timer blitt den vanligste prismodellen ved konsulentkjøp. Problemet er at det hindrer innovasjon og skaper interessekonflikt mellom kunde og leverandør. Det er ikke bærekraftig, og jeg mener vi trenger en ny prismodell for konsulenter og andre profesjonelle tjenester. Begrunnelsen får du i denne posten.

Det er flere problemer med dagens prismodellmodell, faktisk så mange at jeg har satt opp en liste over de viktigste:

  1. Det leverandøren vil ha mer av (timer), vil kunden ha mindre av.
  2. Det fokuseres på innsats (timer og kostnader), fremfor effekt og oppnådd gevinst.
  3. Leverandøren får mindre betalt om oppgaven effektiviseres og løses raskere.
  4. Kunden sitter som regel med all risiko, leverandøren har liten eller ingen risiko.
  5. Det er ingen belønning for innovasjon, siden leverandøren får betalt for medgått tid.
  6. Som effekt dyrkes en produksjonsmentalitet fremfor en mentalitet preget av innovasjon og nyskapning.

En av utfordringene i dag er at kostbare konsulenter i stor grad benyttes til daglige og enkle driftsoppgaver, og ikke til utviklingsarbeid og innovasjon. For produksjon bør kundene heller benytte egne ansatte eller vikarer, som er vesentlig rimeligere enn konsulenter. Dette har jeg forklart og begrunnet i et tidligere innlegg: Verdien av IT-rådgivning.

Så hva kan gjøres? Det enkle svaret er at vi trenger en ny prismodell for rådgivningstjenester, men hvordan den bør være er litt vanskeligere å svare på. Jeg drister meg likevel til et forslag, siden jeg tror åpenhet og deling er noe av nøkkelen for å løse problemet.

Illustrasjonsfoto av Diego PHUnsplash

De første lyspærene ble laget for å vare i mange år. «Problemet» sett med produsentenes øyne var at det var dårlig butikk, fordi det ble solgt for få lyspærer. Derfor ble levetiden til lyspærene redusert for å skape behov i markedet. Det resulterte i god butikk, men også en lite bærekraftig forretningsmodell basert på bruk og kast. I dag anerkjennes manglende bærekraft som et voksende problem som må adresseres og løses. Heldigvis.

I en sirkulærøkonomi ønskes lengst mulig levetid for produktene, og materialene som benyttes skal være gjenbrukbare og resirkulerbare for å unngå overforbruk av råvarer. Sirkulærøkonomien kjennetegnes av innovative forretningsmodeller som fremmer kunde-tilgang fremfor eierskap til ressurser. Kunden betaler for bruk, gjennom å leie utstyr fra en profesjonell leverandør framfor å kjøpe det. Det kunden egentlig ønsker å kjøpe er effekten, ikke innsatsfaktoren.

I 2015 lanserte Philips «Lys som en tjeneste» i forbindelse med et samarbeid om den nye belysningen i terminalbygningene på Amsterdam Airport Schiphol. Lys som en tjeneste betyr at Schiphol betaler for lyset det bruker, mens Philips fortsatt eier alle installasjoner og inventar. Philips og installasjonspartneren Cofely er felles ansvarlige for systemets ytelse og holdbarhet, og til slutt dets gjenbruk og resirkulering etter endt levetid.

Ved å bruke energieffektive LED-lamper oppnås 50% reduksjon i strømforbruket i forhold til konvensjonelle belysningssystemer. Belysningsarmaturene som ble spesielt utviklet for Amsterdam Airport Schiphol er antatt å vare 75% lenger enn andre konvensjonelle armaturer. Armaturkomponentene kan byttes ut individuelt, noe som reduserte vedlikeholdskostnadene og medførte at bare enkelte deler av inventaret må resirkuleres ved utskiftinger og oppgraderinger.

Schiphol, Cofely og Philips laget i praksis en ny forretningsmodell for en mer bærekraftig belysning inspirert av prinsipper for sirkulær økonomi. Arbeidet var forøvrig en del av en omfattende renovering av terminalen som hadde som mål å øke passasjerkomforten og kapasiteten på Schiphol.

Jeg synes det er nærliggende å sammenligne endringsreisen Schiphol gjennomgikk med en digital transformasjon for en virksomhet, som er det jeg jobber med til daglig. Det interessante spørsmålet for vår problemstilling rundt fakturerbare timer blir dermed: Kan forretningsmodellen «Lys som en tjeneste» overføres til konsulentkjøp?

Jeg mener ja, og tror «rådgivning som en tjeneste» også kan hente inspirasjon fra sirkulærøkonomien, og en lignende forretningsmodell kan etableres. Det kan se omtrent slik ut: Mot et fast månedlig beløp får kunden tilgang til rådgivning og verktøy tilpasset kundens rammebetingelser, ønsker og behov. Det hadde vært ideelt om kunden kunne betalt for effekt og ikke innsatsfaktor, men inntil videre kan vi starte med å benytte smarte løsninger som skaper transparens og reduser unødvendig sløsing for begge parter.

Noen sentrale rammebetingelser må på plass. Både kunden og leverandøren har behov for forutsigbarhet over kostnader og ressursallokering, derfor må en tjenestekatalog som beskriver hva som kan bestilles og hvor mye det koster være på plass. Jeg tror mange vil foretrekke en relativt lav månedlig kostnad kombinert med høy fleksibilitet for når rådgivningen skal utføres. Det kan for eksempel være en avtalt pott på, la oss si 10 – 1000 timer i måneden, kombinert med tilgang til verktøy og innsikt i form av maler og dokumenter. Dersom timene ikke benyttes, overføres de automatisk til neste måned, og kan benyttes når kunden har behov og anledning til å motta rådgivning.

For fem år siden skrev jeg en kronikk om viktigheten av å kjenne kunden sin godt. Den bygget på en undersøkelse som blant annet avdekket at kunder generelt ønsker tjenester som er:

  1. Tilpasset personlige behov
  2. Lett å bruke
  3. Prisgunstig i forhold til alternativer

Disse tre punktene tror jeg også gjelder kunder for rådgivningstjenester. I samtaler jeg har hatt med mine kunder, har jeg i tillegg lært at det ikke alltid er nødvendig med skreddersøm og den mest kostbare tilnærmingen, for å løse et enkelt behov. Med denne innsikten vil jeg derfor foreslå fire nivåer av rådgivningstjenester, med forskjellig pris, hvor tjenesten er en predefinert miks som kundene kan velge mellom:

  1. Selvbetjening – til metoder og verktøy.
  2. Avlastning – til oppdatering og feilretting
  3. Juniorkonsulent – til kosteffektiv gjennomføring
  4. Seniorkonsulent – til prioritering og planlegging

En selvbetjeningsløsning vil gi kunden tilgang til innsikt, verktøy og maler for diverse dokumenter som kunden kan utarbeide selv, (eksempelvis om personvern eller andre regulatoriske krav). Jeg har faktisk hatt gleden av å jobbe sammen med et innovativt advokatselskap som tilbyr enkle advokattjenester som selvbetjening for kundene sine. Gjennom kundeportalen «min side» kan advokatfirmaets kunder (snart) sette opp enkle kontrakter, klager eller testamenter. Dette tenker jeg kan overføres til våre rådgivningskunder, ved at de selv utarbeider typiske dokumenter en IT-konsulent ville laget. Det kan i prinsippet være et hvilket som helst dokument, så lenge kunden har kompetanse til å fylle dem ut selv. Dersom kunden ikke har kompetansen, som ofte er situasjonen, er noe av poenget at kompetansen skal overføres til kunden, på kundens premisser. Dette vil en selvbetjeningsløsning passe utmerket til.

Avlastning vil som navnet antyder, gi kunden avlastning på enkle og godt definerte oppgaver. Dette vil typisk være oppgaver som er tidkrevende for kunden, men tar vesentlig kortere tid å utføre for en konsulent med relevant erfaring. Sopra Steria gjør faktisk dette i dag, for rutinepregede oppgaver knyttet til forvaltning (enkel feilretting og oppdatering) av applikasjoner. Det forutsetter en viss grad av standardiserte metoder for å løse oppgavene. En konsulent som utfører oppgaven hver dag, gjør det sikrere og raskere enn kunden. I denne kategorien kreves ikke en navngitt ressurs, og oppgaven kan utføres av ledige konsulenter med nødvendig kompetanse. Det er gunstig for leverandøren, fordi restkapasitet kan utnyttes og det gir begge parter forutsigbarhet og fleksibilitet.

En navngitt juniorkonsulent vil gi kunden tilgang til en dedikert person som tilfører kapasitet til å få oppgaven gjort raskt og kosteffektivt. Det forutsetter at oppgaven er tydelig definert og planlagt før arbeidet kan påbegynnes.

En navngitt seniorkonsulent gir kunden tilgang til en diskusjonspartner for planlegging og prioritering av oppgaver. For oppgaver preget av stor usikkerhet og kompleksitet kan det være lurt å diskutere problemstillingen med en erfaren rådgiver før en definerer løsningen. Det har forhåpentligvis historien med store, komplekse og mislykkede IT-prosjekter lært oss.

Bærekraft og sirkulærøkonomiske prinsipper vokser fram på stadig flere områder. Jeg mener vi som lever av å gi kundene våre gode råd, må selv ta i bruk disse prinsippene for å innovere tjenestene våre innen IT-rådgivning. Teknologien for å skape transparens og forutsigbarhet som gjør det mulig å redusere ressursforbruk hos begge parter finnes allerede.

Kanskje er det på tide å fornye forretningsmodellen for rådgivningstjenester?

Jeg tror åpenhet, deling og tillit mellom kunde og leverandør er veien å gå, og vi må starte nå. Derfor er vi i Sopra Steria allerede i gang med eksperimentering sammen med noen av kundene våre for å lære mer. Høres det interessant ut? Ta kontakt for å bli med!

Publisert av Ola Holm

Jeg er konsulent i Sopra Steria innen digital transformasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: