Stikkordarkiv: Tjenesteinnovasjon

Smidig tilnærming til utfordrende prosjekter

Postet den av
4

Feil antagelser, tapt innsikt i overleveringer og lang utviklingstid resulterer i mislykkede digitaliseringsprosjekter. Mens forventede gevinster uteblir, løper kostnadene fort – med tapte muligheter og bortkastet arbeid som resultat.

Men hva om vi lærer av feilene, og endrer tilnærming?

Det er nettopp det «Agile» eller smidig på norsk, har gjort. Smidig-bevegelsen, i mangel på et bedre navn, tilbyr en bedre og ja, mer smidig tilnærming; fra prosjekter med flere overleveringer til kontinuerlig produktutvikling og forvaltning, utført av samme team. Opparbeidet læring forsvinner ikke, og utviklingstiden reduseres radikalt fra år til uker.

Illustrasjonsfoto av jana müller på Unsplash

Antagelser

Vi trenger å korte ned tiden fra idé til funksjonelt produkt, for å bekrefte eller avkrefte de antagelsene som er lagt til grunn for behovet ute hos brukerne eller kundene. Antagelsen om problemet/behovet er viktig nok til at kundene vil bruke tid og ressurser på tjenesten/produktet er helt sentralt, siden hele business-caset for prosjektet bygges på denne hypotesen og antagelsen – alene.

Videre er det lurt å teste vår andre antagelse; om at løsningen vi har valgt er riktig. Hele gevinstkorthuset bygger på at denne helt sentrale antagelsen holder. Dessverre ser vi litt for ofte at det ikke er tilfelle.

Hvis vi tidlig i utviklingsprosessen tester de grunnleggende hypotesene våre i liten skala, kan vi lære hvordan en enkel prototype av en tjeneste eller produkt blir mottatt av kundene. Det er kanskje den beste muligheten vi har for å unngå å kaste bort penger på produkter og tjenester som aldri burde vært laget.

En slik tilnærming er helt i tråd med innovasjonsprosessen Bygge – Måle – Lære, som er kjernen i hvordan kundeorienterte og datadrevne virksomheter opererer. Dette har jeg blant annet skrevet om i et tidligere innlegg strategiprosess til besvær.

Overleveringer

Et prosjekt er per definisjon tidsavgrenset, som betyr at den læringen som har skjedd underveis i utviklingsprosessen, forsvinner i det resultatet/leveransen overleveres fra utvikling til drift. Utvikling er typisk organisert i prosjekter, mens drift og forvaltning som regel utføres av linje-organisasjonen.

For å komme i mål til rett tid, har det kanskje i utviklingsprosjektet blitt gjort noen grep som har resultert i teknisk gjeld. Som regel blir ikke teknisk gjeld oppdaget før etter en tid, av den enkle årsaken at linjeorganisasjonen ikke har nødvendig forutsetninger eller tilgang på erfaringen som er opparbeidet i utviklingsprosjektet. Erfaring som går tapt når prosjektet er ferdigstilt og utviklingsteamet oppløses.

En smidig tilnærming har ingen slik overlevering fra utvikling til drift. Blant annet begrunnet med at det er lurt å betale ned teknisk gjeld fortløpende, før effekten av renters rente gjør løsningen ustabil med de konsekvensene det kan medføre for tapt produksjon.

Om du vil vite mer om teknisk gjeld, kan du lese et tidligere innlegg: hva er teknisk gjeld?

Tid

Den siste store utfordringen med klassisk prosjektgjennomføring i digitalisering er tiden det tar fra behovet oppstår til en løsning er utviklet, testet og satt i produksjon. Hvis problemstillingen er kompleks, og prosjektet stort, kan det ta opptil flere år. I løpet av så lang tid kan behovene være endret, med konsekvens at løsningen ikke lenger er relevant. Nettopp dette var kjernen i kritikken som ble reist mot Akson, et gigantprosjekt til 11 milliarder for å utvikle elektroniske pasientjournaler til kommunene, som skulle løse for mange behov – samtidig.

Siden endringstakten i samfunnet øker, blir det nærliggende å møte denne utviklingen med å jobbe i kortere sykluser og sørge for at gevinstrealiserings­tidspunktet – når produktet vårt møter sluttbrukeren – kommer så tett opp til startpunktet som mulig. Helst ikke mer enn uker, og maks noen måneder.

For å få det til må sammensatte behov deles opp i mindre deler, og at vi må lære oss hvordan vi kan teste hypoteser for å redusere usikkerhet om hvordan produktet/tjenesten vil bli mottatt hos kundene. Dette er eksperimentering og læring satt i system, slik at vi kan ta gode beslutninger, understøttet av gode og oppdaterte data fra ekte kunder/brukere.

Det er her smidig kommer inn med en radikalt ny tilnærming til utvikling av programvare. Fra prosjektorganisering til produktorganisering med tverrfaglige, selvstyrte team som både utvikler og drifter tjenestene. Fordelen er åpenbar, siden smidig utviklingsmetodikk skaper verdi raskt i små steg ved å korte ned veien fra behov til fungerende kode i en digital løsning.

Smidig manifestet

Det sentrale tankegodset rundt «smidig» har rukket å bli 20 år i 2021, og kommer opprinnelig fra en gruppe utviklere som skrev Manifestet for smidig programvareutvikling. Manifestet går i korte trekk ut på å verdsette:

  • Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy
  • Programvare som virker fremfor omfattende dokumentasjon
  • Samarbeid med kunden fremfor kontraktsforhandlinger
  • Å reagere på endringer fremfor å følge en plan.

Dette vil si: Selv om punktene som står til høyre har verdi, så verdsetter vi punktene til venstre enda høyere.

Smidig prinsippene

Manifestet følges av noen sentrale prinsipper:

  • Vår høyeste prioritet er å tilfredsstille kunden gjennom tidlige og kontinuerlige leveranser av programvare som har verdi.
  • Ønsk endringer i krav velkommen, selv sent i utviklingen. Smidige prosesser bruker endringer til å skape konkurransefortrinn for kunden.
  • Lever fungerende programvare hyppig, med et par ukers til et par måneders mellomrom. Jo oftere, desto bedre.
  • Forretningssiden og utviklerne må arbeide sammen daglig gjennom hele prosjektet.
  • Bygg prosjektet rundt motiverte personer. Gi dem miljøet og støtten de trenger, og stol på at de får jobben gjort.
  • Den mest effektive måten å formidle informasjon inn til og innad i et utviklingsteam, er å snakke ansikt til ansikt.
  • Fungerende programvare er det primære målet på fremdrift.
  • Smidige metoder fremmer bærekraftig programvareutvikling. Sponsorene, utviklerne og brukerne bør kunne opprettholde et jevnt tempo hele tiden.
  • Kontinuerlig fokus på fremragende teknisk kvalitet og godt design fremmer smidighet.
  • Enkelhet – kunsten å maksimere mengden arbeid som ikke blir gjort – er essensielt.
  • De beste arkitekturer, krav og design vokser frem fra selvstyrte team.
  • Med jevne mellomrom reflekterer teamet over hvordan det kan bli mer effektivt og så justerer det adferden sin deretter.

Hva dette betyr

Jeg opplever at tankegodset fra smidig manifestet sprer om seg i norske virksomheter i dag. Blant annet har jeg sett at det blir stadig vanligere å kjøre korte «stand-up» møter på 15 – 30 minutter for å koordinere oppgaver i teamet – ansikt til ansikt.

Så registrerer jeg med glede at enkelte kunder allerede har organisert seg i produkt-team etter modell fra smidig. Teamene er satt sammen tverrfaglig, slik at teamet har nødvendig forretningsmessig, juridisk og teknisk kompetanse til å utvikle ny funksjonalitet og gjøre løsningen mer robust.

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være rådgiver for produktstyring og -strategi hos en stor norsk virksomhet som leverer samfunnskritiske tjenester. Figuren under viser hvordan produktstyring og smidig organisering skaper økt nytteverdi for kundene/brukerne.

Smidig utviklingsmetodikk

At teamene er selvstyrte, innebærer at de gjør egne prioriteringer innen rammene av en overordnet produkt-kø. Den inneholder en liste over krav og behov, som er sentral i den strategiske produktstyringen. Oppgavene organiseres i en sprint-kø, som produktteamet står fritt til å fordele og løse i løpet av sprint-perioden. Normal varighet på en sprint er 1-4 uker.

Fra produktkøen velges det ut oppgaver etter en helhetlig prioritering av hva som vil gi størst mulig nytteverdi i forhold til kostnader/innsats. Det er produktteamet som gjør dette. De planlegger sprinten slik at oppgavene er spesifisert og klare til at leveranseteamet kan utvikle kode for endringer som skaper nytteverdi. Endringene blir gjort tilgjengelig umiddelbart etter sprinten er ferdig demonstrert, testet og godkjent.

For å få til dette, kreves blant annet en god løsningsarkitektur som er modulisert, standardisert og automatisert for testing. Det er typisk her jeg kommer inn som rådgiver innen smidig utviklingsmetodikk og -prinsipper. Selv lærte jeg om smidig for 10 år siden, da jeg tok en sertifisering som produkt-eier (Certified Scrum Product Owner), en innsikt jeg har hatt stor glede og nytte av siden.

Strategiprosess til besvær

Postet den av
7

En av utfordringene med digitalisering er å utvikle en god strategi, som ikke havner i skuffen når strategi-seminaret er over. En strategi skal være realistisk, gjennomførbar og bør introduserer nye måter å tenke verdiskapning på. Hensikten må være å transformere virksomheten og høste gevinstene av digitalisering. For å lykkes må ansvarlige ledere i virksomheten forstå trusselen, nøkkelpersoner må involveres i prosessen og mulighetene digital teknologi representerer må presenteres, analyseres og gripes. Det er avgjørende at både de som tar beslutninger og de som skal gjennomføre strategien, forstår at digitalisering ikke er et mål i seg selv, men et middel for å styrke kjernevirksomheten og bygge verdier for fremtiden.

Illustrasjonsfoto av Jamie Street på Unsplash

Involvering

Strategiutvikling er en prosess som skal sikre en felles forståelse for intensjonen om hva som søkes oppnådd (styrke kjernen og bygge for fremtiden). Fordi en plan sjelden overlever det første møtet med uforutsigbare omgivelser, er involvering av dem som skal gjennomføre planen helt nødvendig, Derfor er strategiprosessen slik jeg ser det, minst like viktig som selve strategien. For den som kjenner intensjonen i en plan, det vil si hva som søkes oppnådd, har bedre forutsetninger for å løse oppgaver for å nå målene, selv om grunnleggende antakelser må endres underveis. Denne innsikten er dokumentert mange ganger opp gjennom historien. Mest kjent er kanskje Eisenhowers sitat: «Plans are nothing, planning is everyting». Han var øverstkommanderende for de allierte styrkene under andre verdenskrig, og senere president i USA,

Det er styrets oppgave å beslutte om strategien skal være konserverende eller transformerende. Som regel kommuniseres denne ambisjonen som styringssignaler til daglig leder, som er den som eier strategien. Jeg mener for øvrig at forretningsstrategi og digitaliseringsstrategi er to sider av samme sak.

Daglig leder kan velge å delegere oppgaven med å holde i digitaliseringen til en i ledergruppen, ofte en som også har rollen Chief Digital Officer, Chief Information Officer eller Utviklingsdirektør. Ledergruppen må bruke tid på digitalisering, og synligjøre dette gjennom aktiv styring av den strategiske utviklingsporteføljen. Her kommer jeg ofte inn som sparringspartner for ansvarlig leder for å diskutere hvilke strategiske initiativer utviklingsporteføljen skal inneholde.

Utviklingsporteføljen er helt sentral for å realisere strategien, og skal være tett knyttet til daglig produksjon i kjerneprosessene. En felle som mellomledere bør være oppmerksom på, er at dersom de er for langt unna den praktiske produksjonen av tjenester for eksterne brukere eller kunder, vil deres verdibidrag, som i stor grad er administrativt og består av (unødvendig) møtevirksomhet, reduseres i takt med innføring av digitale løsninger for ressursplanlegging, produksjon og rapportering.

Faren for å bli overflødig stiger tilsvarende med at mellomledernes faktiske verdibidrag blir mer synlig i en transparent verdikjede. Så mitt råd til mellomledere for å holde seg relevant, er å unngå denne fellen ved å involvere seg aktivt i verdiskapningen og sørge for å være «hands-on» i tjenesteproduksjonen.

Smidig tankesett og tilnærming

Endringsevne er også nødvendig i skiftende omgivelser. «Agile» eller smidig på norsk, er et fremvoksende tankesett for å fremme innovasjon i virksomheter med opprinnelse fra IT-utviklere som skrev dokumentet Agile manifesto. Poenget ifølge smidig tankesett, er å ikke ha for omfattende planer, men i stedet fokusere på en langsiktig visjon, ha tydelige mål og delegere ansvar til selvstyrte team som realiserer strategien. «Agile» virksomheter henter inspirasjon fra det samme tankegodset som Eisenhower: Det hjelper ikke med detaljerte planer i en omskiftelig verden som snur opp ned på de grunnleggende forutsetningene som planen bygger på.

I en virksomhet som har tatt i bruk smidig prinsipper, søkes det i stedet for omfattende planer, heller å teste ut noe i liten skala først. Hensikten er å lære hvordan en tjeneste eller produkt blir mottatt av kundene, og bruke denne innsikten til å forbedre produktet, før det skaleres opp og distribueres til markedet i stort omfang. Eventuelt trekke produktet, dersom dataene tilsier at kundene ikke vil ha det. På den måten forhindres store og bortkastede investeringer. Denne tilnærmingen og tankegodset bygger på Eric Rice sin «Lean Startup» filosofi, beskrevet i boken hans med samme navn. Innovasjonsprosessen Bygge – Måle – Lære er kjernen i hvordan en kundeorientert og datadrevet virksomhet opererer. Denne filosofien må derfor inn i strategien, og erstatte omfattende planer.

Kjernen i Lean Startup metodikk

Trusler

Mange virksomheter opplever at digitalisering forstyrrer og ødelegger (disruption på engelsk) de grunnleggende forutsetningene i markedet, slik vi har kjent dem. Et eksempel på dette skrev jeg om i en kronikk i Dagens Næringsliv i 2018: slik vil teknologi endre banktjenestene. Globalisering, digitalisering og forbrukerorientering driver frem bedre, raskere og billigere finansielle tjenester.

Rimelig teknologi levert som skytjenester gjør det praktisk mulig for enhver bedrift å tilby enkle banktjenester. Banknæringens historisk høye inngangsbarrierer rives ned, og bankene må posisjonere seg mot nye aktører som behersker data og har egne økosystemer.

Dagens digitalbank ligner i stor grad de papirbaserte kontoutskriftene vi tidligere fikk i posten. Selv om bankene har vært innovative, har vi ikke sett radikal innovasjon med dagens mobil- og nettbank.

Å sette strøm på papir er ikke god digitaliseringsstrategi. Derfor tror jeg bankene må tenke nytt og utvikle nye, sammenkoblede tjenester basert på finansteknologi og sikker datautveksling gjennom API. Om du vil vite mer om datadeling og sammenkoblede tjenester, les gjerne min tidligere post; hva er et API?

Tenke nytt

I en digitaliseringsstrategi er målet å styrke kjernevirksomheten ved å utnytte ny teknologi. Gjennom kontinuerlig utvikling og læring bygges nye kapabiliteter (evne til å produsere verdi) for å forbli relevant for kunder, brukere og eiere også i framtiden.

Teknologi gjør det altså mulig å skape verdi på nye måter, både for kunder, brukere og eierne. Men for å forstå og utnytte det fulle potensialet kreves nytenking om egen virksomhet. Dette gjøres ved å re-definere hvordan verdier skapes i selskapet, re-tenke verdikjeden, re-tenke kundekontakten, og som konsekvens av dette, re-bygge organisasjonen. I den rekkefølgen, og ikke starte med omorganisering. Det er en klassisk feil som desverre gjøres altfor ofte, med unødvendige konflikter og maktkamper som resultat.

Strategiprosess for å re-tenke verdiskapning (S.Gupta, HBR, 2019)

Dette krever godt lederskap for å lykkes, og som figuren over viser, er lederskap navet i strategiprosessen. Det er ofte her jeg kommer inn som rådgiver for å bistå i strategiutviklingen. Med min bakgrunn som teknolog og leder, faller det ofte naturlig å utfordre eksisterende antakelser og «sannheter» om både forretning og IT – på en konstruktiv måte. Jeg har erfart at de beste strategiene er enkle å forstå, med tydelig definerte mål som kan kommuniseres og omsettes i tiltak som skaper målbare resultater og effekter.

Om du vil vite mer om å re-tenke verdiskapning og Harvard modellen for strategiutvikling, har jeg skrevet en tidligere post om dette: hva er en digital strategi?

Fakturerbare timer til besvær

Postet den av
2

Betalingsgrunnlaget for å leie inn konsulenter, advokater og andre profesjonelle tjenesteytere er fakturerte timer. Fordi det er enkelt å måle og sammenligne timepriser i en anbudskonkurranse, er fakturerte timer blitt den vanligste prismodellen ved konsulentkjøp. Problemet er at det hindrer innovasjon og skaper interessekonflikt mellom kunde og leverandør. Det er ikke bærekraftig, og jeg mener vi trenger en ny prismodell for konsulenter og andre profesjonelle tjenester. Begrunnelsen får du i denne posten.

Det er flere problemer med dagens prismodellmodell, faktisk så mange at jeg har satt opp en liste over de viktigste:

  1. Det leverandøren vil ha mer av (timer), vil kunden ha mindre av.
  2. Det fokuseres på innsats (timer og kostnader), fremfor effekt og oppnådd gevinst.
  3. Leverandøren får mindre betalt om oppgaven effektiviseres og løses raskere.
  4. Kunden sitter som regel med all risiko, leverandøren har liten eller ingen risiko.
  5. Det er ingen belønning for innovasjon, siden leverandøren får betalt for medgått tid.
  6. Som effekt dyrkes en produksjonsmentalitet fremfor en mentalitet preget av innovasjon og nyskapning.

En av utfordringene i dag er at kostbare konsulenter i stor grad benyttes til daglige og enkle driftsoppgaver, og ikke til utviklingsarbeid og innovasjon. For produksjon bør kundene heller benytte egne ansatte eller vikarer, som er vesentlig rimeligere enn konsulenter. Dette har jeg forklart og begrunnet i et tidligere innlegg: Verdien av IT-rådgivning.

Så hva kan gjøres? Det enkle svaret er at vi trenger en ny prismodell for rådgivningstjenester, men hvordan den bør være er litt vanskeligere å svare på. Jeg drister meg likevel til et forslag, siden jeg tror åpenhet og deling er noe av nøkkelen for å løse problemet.

Illustrasjonsfoto av Diego PH på Unsplash

De første lyspærene ble laget for å vare i mange år. «Problemet» sett med produsentenes øyne var at det var dårlig butikk, fordi det ble solgt for få lyspærer. Derfor ble levetiden til lyspærene redusert for å skape behov i markedet. Det resulterte i god butikk, men også en lite bærekraftig forretningsmodell basert på bruk og kast. I dag anerkjennes manglende bærekraft som et voksende problem som må adresseres og løses. Heldigvis.

I en sirkulærøkonomi ønskes lengst mulig levetid for produktene, og materialene som benyttes skal være gjenbrukbare og resirkulerbare for å unngå overforbruk av råvarer. Sirkulærøkonomien kjennetegnes av innovative forretningsmodeller som fremmer kunde-tilgang fremfor eierskap til ressurser. Kunden betaler for bruk, gjennom å leie utstyr fra en profesjonell leverandør framfor å kjøpe det. Det kunden egentlig ønsker å kjøpe er effekten, ikke innsatsfaktoren.

I 2015 lanserte Philips «Lys som en tjeneste» i forbindelse med et samarbeid om den nye belysningen i terminalbygningene på Amsterdam Airport Schiphol. Lys som en tjeneste betyr at Schiphol betaler for lyset det bruker, mens Philips fortsatt eier alle installasjoner og inventar. Philips og installasjonspartneren Cofely er felles ansvarlige for systemets ytelse og holdbarhet, og til slutt dets gjenbruk og resirkulering etter endt levetid.

Ved å bruke energieffektive LED-lamper oppnås 50% reduksjon i strømforbruket i forhold til konvensjonelle belysningssystemer. Belysningsarmaturene som ble spesielt utviklet for Amsterdam Airport Schiphol er antatt å vare 75% lenger enn andre konvensjonelle armaturer. Armaturkomponentene kan byttes ut individuelt, noe som reduserte vedlikeholdskostnadene og medførte at bare enkelte deler av inventaret må resirkuleres ved utskiftinger og oppgraderinger.

Schiphol, Cofely og Philips laget i praksis en ny forretningsmodell for en mer bærekraftig belysning inspirert av prinsipper for sirkulær økonomi. Arbeidet var forøvrig en del av en omfattende renovering av terminalen som hadde som mål å øke passasjerkomforten og kapasiteten på Schiphol.

Jeg synes det er nærliggende å sammenligne endringsreisen Schiphol gjennomgikk med en digital transformasjon for en virksomhet, som er det jeg jobber med til daglig. Det interessante spørsmålet for vår problemstilling rundt fakturerbare timer blir dermed: Kan forretningsmodellen «Lys som en tjeneste» overføres til konsulentkjøp?

Jeg mener ja, og tror «rådgivning som en tjeneste» også kan hente inspirasjon fra sirkulærøkonomien, og en lignende forretningsmodell kan etableres. Det kan se omtrent slik ut: Mot et fast månedlig beløp får kunden tilgang til rådgivning og verktøy tilpasset kundens rammebetingelser, ønsker og behov. Det hadde vært ideelt om kunden kunne betalt for effekt og ikke innsatsfaktor, men inntil videre kan vi starte med å benytte smarte løsninger som skaper transparens og reduser unødvendig sløsing for begge parter.

Noen sentrale rammebetingelser må på plass. Både kunden og leverandøren har behov for forutsigbarhet over kostnader og ressursallokering, derfor må en tjenestekatalog som beskriver hva som kan bestilles og hvor mye det koster være på plass. Jeg tror mange vil foretrekke en relativt lav månedlig kostnad kombinert med høy fleksibilitet for når rådgivningen skal utføres. Det kan for eksempel være en avtalt pott på, la oss si 10 – 1000 timer i måneden, kombinert med tilgang til verktøy og innsikt i form av maler og dokumenter. Dersom timene ikke benyttes, overføres de automatisk til neste måned, og kan benyttes når kunden har behov og anledning til å motta rådgivning.

For fem år siden skrev jeg en kronikk om viktigheten av å kjenne kunden sin godt. Den bygget på en undersøkelse som blant annet avdekket at kunder generelt ønsker tjenester som er:

  1. Tilpasset personlige behov
  2. Lett å bruke
  3. Prisgunstig i forhold til alternativer

Disse tre punktene tror jeg også gjelder kunder for rådgivningstjenester. I samtaler jeg har hatt med mine kunder, har jeg i tillegg lært at det ikke alltid er nødvendig med skreddersøm og den mest kostbare tilnærmingen, for å løse et enkelt behov. Med denne innsikten vil jeg derfor foreslå fire nivåer av rådgivningstjenester, med forskjellig pris, hvor tjenesten er en predefinert miks som kundene kan velge mellom:

  1. Selvbetjening – til metoder og verktøy.
  2. Avlastning – til oppdatering og feilretting
  3. Juniorkonsulent – til kosteffektiv gjennomføring
  4. Seniorkonsulent – til prioritering og planlegging

En selvbetjeningsløsning vil gi kunden tilgang til innsikt, verktøy og maler for diverse dokumenter som kunden kan utarbeide selv, (eksempelvis om personvern eller andre regulatoriske krav). Jeg har faktisk hatt gleden av å jobbe sammen med et innovativt advokatselskap som tilbyr enkle advokattjenester som selvbetjening for kundene sine. Gjennom kundeportalen «min side» kan advokatfirmaets kunder (snart) sette opp enkle kontrakter, klager eller testamenter. Dette tenker jeg kan overføres til våre rådgivningskunder, ved at de selv utarbeider typiske dokumenter en IT-konsulent ville laget. Det kan i prinsippet være et hvilket som helst dokument, så lenge kunden har kompetanse til å fylle dem ut selv. Dersom kunden ikke har kompetansen, som ofte er situasjonen, er noe av poenget at kompetansen skal overføres til kunden, på kundens premisser. Dette vil en selvbetjeningsløsning passe utmerket til.

Avlastning vil som navnet antyder, gi kunden avlastning på enkle og godt definerte oppgaver. Dette vil typisk være oppgaver som er tidkrevende for kunden, men tar vesentlig kortere tid å utføre for en konsulent med relevant erfaring. Sopra Steria gjør faktisk dette i dag, for rutinepregede oppgaver knyttet til forvaltning (enkel feilretting og oppdatering) av applikasjoner. Det forutsetter en viss grad av standardiserte metoder for å løse oppgavene. En konsulent som utfører oppgaven hver dag, gjør det sikrere og raskere enn kunden. I denne kategorien kreves ikke en navngitt ressurs, og oppgaven kan utføres av ledige konsulenter med nødvendig kompetanse. Det er gunstig for leverandøren, fordi restkapasitet kan utnyttes og det gir begge parter forutsigbarhet og fleksibilitet.

En navngitt juniorkonsulent vil gi kunden tilgang til en dedikert person som tilfører kapasitet til å få oppgaven gjort raskt og kosteffektivt. Det forutsetter at oppgaven er tydelig definert og planlagt før arbeidet kan påbegynnes.

En navngitt seniorkonsulent gir kunden tilgang til en diskusjonspartner for planlegging og prioritering av oppgaver. For oppgaver preget av stor usikkerhet og kompleksitet kan det være lurt å diskutere problemstillingen med en erfaren rådgiver før en definerer løsningen. Det har forhåpentligvis historien med store, komplekse og mislykkede IT-prosjekter lært oss.

Bærekraft og sirkulærøkonomiske prinsipper vokser fram på stadig flere områder. Jeg mener vi som lever av å gi kundene våre gode råd, må selv ta i bruk disse prinsippene for å innovere tjenestene våre innen IT-rådgivning. Teknologien for å skape transparens og forutsigbarhet som gjør det mulig å redusere ressursforbruk hos begge parter finnes allerede.

Kanskje er det på tide å fornye forretningsmodellen for rådgivningstjenester?

Jeg tror åpenhet, deling og tillit mellom kunde og leverandør er veien å gå, og vi må starte nå. Derfor er vi i Sopra Steria allerede i gang med eksperimentering sammen med noen av kundene våre for å lære mer. Høres det interessant ut? Ta kontakt for å bli med!