Bruk av konsulenter er kostbart, men nyttig når kompetansen ikke finnes i egen virksomhet. Siden timeprisen er høy, bør det stilles krav til kvalitet og riktig bruk av konsulenter. Aftenposten avdekket kritikkverdig samrøre mellom PwC og Direktoratet for e-helse, som medførte at direktøren sluttet. En pågående debatt aktualiserer spørsmålet: Hvilke oppgaver bør IT-konsulenter benyttes til?
Innovasjon og effektiv ressursbruk
Kanskje var det derfor Aftenposten stilte finansminister Jan Tore Sanner spørsmål om konsulentbruk i Staten på generelt grunnlag. Finansministeren svarte; «konsulenttjenester benyttes blant annet for å ha midlertidig tilgang til oppdatert spisskompetanse, f.eks. i forbindelse med IKT-prosjekter.»
Sanner utdypet svaret: – «For staten, i likhet med kommuner og mange private virksomheter, vil det ikke være mulig eller bli svært dyrt å ha fast ansatte med all spisskompetanse som trengs i IKT-prosjekter. Generelt kan bruk av konsulenter bidra til innovasjon og effektiv ressursbruk i staten, og til å hindre budsjettoverskridelser på store investeringer.»
Jeg er enig med finansministeren. Men gevinster forutsetter god rolleforståelse og riktig bruk av konsulenter på områder som styrker kjernen og bygger for fremtiden. Da snakker vi om utviklingsoppgaver og tilførsel av spisskompetanse som utfyller og kompletterer egen kompetanse. Det jeg har erfart gjennom mange år som konsulent, er at rolleforståelsen og samspillet mellom konsulenten og oppdragsgiveren er avgjørende for å oppnå suksess.
En god rådgiver skal ikke bare løse oppdraget, men også utfordre oppdragsgiver i å formulere problemstillinger. Det sikrer fokus på å løse de riktige problemene, ikke bare fokus på å løse problemet riktig. Dette er omstridt, fordi noen betrakter konsulenter som rene leverandører og ikke rådgivere. Jeg opplever også at det er stor forskjell på konsulenter. Noen er «leverandører» som gjør en jobb på bestilling, mens andre er «partnere» som løser større oppdrag sammen, gjennom samarbeid i tverrfaglige team fra begge parter.
Tillit er et ord som staves likt begge veier, og en helt nødvendig forutsetning for vellykket IT-rådgivning. Jeg tror tillitsbaserte samarbeidsformer gir mer verdi for begge parter. Men tillit må bygges, og spørsmålet er hvordan? Jeg tror svaret kommer an på hvilke oppgaver vi som konsulenter blir satt til å gjøre. Som del av rådgivningen må vi faktisk bidra til dette selv. Det som er bra for kundene, er også bra for oss. Dessverre tenker ikke alle slik, noe saken med PwC og Direktoratet for e-helse demonstrerer.
Operasjonell og strategisk rådgivning
For å synliggjøre hva jeg tror er en god utnyttelse av IT-konsulenter, har jeg laget en firefeltstabell. (Ja, jeg liker firefelts-tabeller). Hvis vi deler inn oppgavene etter hvor komplekse de er og hvor stor effekt de har, får vi to akser. Den ene viser kompleksitet (lav – høy), og den andre viser effekt (lav – høy).

I feltet nede til venstre har oppgavene lav kompleksitet og lav effekt. Her mener jeg det er feil å bruke konsulenter med høy timepris. En bedre løsning vil være å la oppgavene ligge, omdisponere egne ressurser, eller leie inn en vikar fra et vikarbyrå. Dette vil være langt billigere, og mer kosteffektiv ressursbruk. Jeg har dessverre opplevd litt for ofte at veldig dyktige (og kostbare) konsulenter blir satt til enkle oppgaver, noe som ikke er bra for kunden eller konsulenten. Effektiv ressursutnyttelse er det definitivt ikke.
I feltet oppe til venstre har oppgavene lav kompleksitet og høy effekt. Det handler om punktvis forbedring, hvor kundene har behov for en spesifikk spisskompetanse. Her finner vi de aller fleste konsulentoppdragene. Typiske oppgaver er etablering og innføring av tiltak av typen «Lean» prosessforbedring, IT-rammeverk, informasjonssikkerhet, personverntiltak, anskaffelse av nye IT-systemer osv. For en konsulent med den aktuelle spisskompetansen, er oppgavene relativt enkle. For kunden er et oppdrag tidsavgrenset, har lav risiko, og kan avsluttes om det ikke gir de forventede effektene. Leveransen er ofte en rapport med noen anbefalinger. Så blir det opp til kunden å implementere tiltakene og realisere gevinster. IT-rådgivning i denne kvadranten er operasjonell, og gevinster er hovedsaklig knyttet til resultatmål.
I feltet oppe til høyre har oppgavene høy kompleksitet og høy effekt. Det handler om transformasjon fra en tilstand til en ny, og krever koordinerte endringer i teknologi, kompetanse, prosesser og organisasjon. Ofte samles disse prosjektene i en portefølje under ett strategisk program med et fiffig navn («Virksomheten 2.0» eller lignende), og havner i kategorien «digital transformasjon». De kjennetegnes av høy usikkerhet og risiko, fordi det er kostbart og vanskelig å forutse hvordan endring ett sted påvirker andre elementer et annet sted. Min erfaring er at det er nødvendig å bruke virksomhetsarkitektur som verktøy for å dele opp problemstillingen i mindre deler. Dette har jeg skrevet om i et tidligere innlegg: Verdien av virksomhetsarkitektur. Behovet for ledelse er åpenbart, og det har jeg også skrevet om i et tidligere innlegg: Daglig leders rolle i en transformasjon. IT-rådgivningen i denne kvadranten er strategisk, og gevinster knyttes til måloppnåelse av programmets effektmål og reduksjon av operasjonell risiko for virksomheten, ikke bare IT.
I feltet nede til høyre har oppgavene høy kompleksitet og lav effekt. Det handler om sanering av utdaterte systemer og integrasjoner som skaper unødvendig kompleksitet. Det har høy risiko, på grunn av kompleksitet som gjør det vanskelig å forutse konsekvens av å endre eller fjerne deler en ikke helt forstår, eller har oppdatert dokumentasjon over. Derfor unngår mange å sanere utdaterte IT-systemer, selv om de nok har en viss forståelse av at det bør gjøres. Teknisk gjeld bygges over tid, og må nedbetales før rentene løper løpsk. Effekten av renters rente gjør det nødvendig å sanere gammel IT-infrastruktur og utdaterte applikasjoner før den operasjonelle risikoen blir uakseptabel. Teknisk gjeld har jeg også beskrevet i et tidligere innlegg: Hva er teknisk gjeld? IT-rådgivning i denne kvadranten er strategisk og gevinster knyttes til reduksjon av operasjonell risiko.
Verdien av IT-rådgivning er stor for en kunde som ikke har spisskompetansen selv. Effekten av rådgivningen øker i takt med omfanget av endringer som iverksettes som resultat. Endringer er nødvendig for å gripe muligheter, men medfører også risiko.
Jeg mener en god operasjonell IT-rådgiver skal bidra til konkret, målbar forbedring innen et avgrenset område hos kunden. En god strategisk IT-rådgiver skal bidra til konkrete strategiske valg, og belyse muligheter og risiko knyttet til alternativene. IT-rådgivning skal bidra til å gjøre risikoen håndterbar for kunden slik at transformasjonen kan gjennomføres med en akseptabel risiko.
For å lykkes som IT-rådgiver, tror jeg det er viktig at vi tenker nytt for å utnytte det fulle potensialet i digital teknologi. Det betyr at vi må både forstå og utfordre eksisterende verdiskapning hos kundene våre på en konstruktiv måte. Det gjør vi gjennom en god dialog preget av relevant innsikt som resulterer i læring for både oppdragsgiver og rådgiver.
Å tenke nytt for å utnytte det fulle potensialet i ny teknologi har jeg også skrevet om i et tidligere innlegg: Hva er en digital strategi?
Interessant lesning Ola
LikerLikt av 1 person
Takk Simen, setter pris på hyggelig tilbakemelding! 🙂
LikerLiker